Lost & found

Haha, det rareste hendte meg i dag. Jeg var på et kjøpesenter og stod og kikket på noe inne i en butikk da jeg hørte en sånn dingdingding-lyd fra høyttalerene som gir ut medlinger til hele senteret. Jeg tenkte "Jøss, lurer på hva dette er for noe, nå skal jeg høre etter og se hva det er." Så hører jeg "Dette er en beskjed til ..." Og så tenker jeg "Lite flaut å bli ropt opp over hele senteret, da...!" Men med det samme jeg har tenkt tanken hører jeg at det er MITT navn som blir ropt opp! Meg, med både fornavn, mellomnavn og etternavn!! Jeg fikk helt sjokk, og måtte forsikre meg om at jeg hadde hørt rett. Jeg ble bedt om å komme til informasjonsskranken i første etasje. Jeg kikket fort rundt meg og rødmet sikkert villt. Jeg vet ikke om noen skjønte at jeg var den som hadde blitt ropt opp, men det var likevel flaut. Det beste med hele greia var likevel hva som var den første tanken min etter å ha hørt beskjeden. Jeg har nemlig en god venn som ELSKER å få folk ropt opp på sånn calling-system. På samtlige klasseturer vi har vært på blant annet, har han fått hele klassen ropt opp på ferjer, på togstasjoner, badeland osv. osv. Der det er et calling-system, der er også min venn K. på plass og får deg ropt opp for gøy. Han visste også at jeg skulle på senteret i dag, så min første tanke var "K!!! Det må være K. som vil kødde med meg!!!" Jeg ble midlt sagt irritert da jeg hadde kommet fram til dette, og begynte å gå raskt mot informasjonsskranken. Den er selvfølgelig helt i andre enden av senteret - og det er ganske stort, så det var et stykke å gå. Mens jeg gikk, pønsket jeg ut hvordan jeg skulle skjelle ham ut for noe så unødvendig gjort. Men da jeg kom fram til infoskranken, var det ingen K. å se. Jeg sa til infodama at det var jeg som var blitt ropt opp nettopp og spurte hva det var. Hun spurte meg om navn om fødselsnummer, og da jeg bekreftet det, tok hun opp noe fra under skranken - og det var veska mi!! Jeg skjønte ingen ting, hvordan var den havnet der?? Jeg hadde ikke engang lagt merke til at jeg hadde gått fra den noe sted! Litt skamfull tok jeg imot veska, sa takk og gikk. Jeg var helt satt ut. Jeg glemmer aldri igjen vesker eller poser eller noe, det er veldig utypisk meg. Men i dag skjedde det altså. Og jeg som trodde det var min venn K.
Jaja. Han skal iallefall få høre hele historien i morgen! :)