Fint

I dag hadde jeg min første ordentlige jobbedag - iallefall føltes det sånn. Jeg gikk på jobb ganske tidlig, liksom når alle andre også går på jobb om morgenen, og så tok jeg bussen hjem fra jobb når alle andre var ferdige på jobb. Det var deilig å for en gangs skyld jobbe dagskift og ha litt igjen av dagen når jeg var ferdig på jobb. Og da jeg kom hjem fikk jeg verdens herligste velkomst; min lille kusine var på besøk, og da jeg åpnet døren løp hun mot meg og kastet seg om halsen på meg. Hun er så fantastisk, og alltid blid og glad, og full av påfunn. Og så sier hun så mye artig. Vi snakket om fotball, og at vi bor i forskjellige byer og derfor heier på forskjellig fotball-lag. Jeg spurte henne om hun ikke ville heie litt på mitt fotball-lag også, men da sa hun bestemt: "Aldri! Jeg må jo støtte min egen by!" Så spurte jeg hvem hun trodde at faren hennes heier på, siden han egentlig er fra min by, men har flyttet dit de bor nå. Hun tenkte litt over det, men så sa hun: Han heier nok mest på ditt lag siden han kommer herfra, men så heier han nok litt på mitt og lillebror sitt lag også, for han elsker oss jo!" Hun er jo verdens skjønneste, og bare 5 år gammel. Jeg har så lyst til å huske alle de fine tingene hun sier, så jeg kan fortelle henne det når hun blir eldre.

Nå er det iallefall kvelden. I morgen blir det litt ordning og rydding, og litt jobbing. Skal prøve å få gått en tur også. Det er terapi for meg, å bare gå i egne tanker, eller med iPoden i ørene. Jeg merker at jeg tar ting litt mer i mitt eget tempo nå, og det tror jeg er et bra fremskritt.
God natt! :)