Graduation

Nå er det gjort. Nå i kveld hadde vi vi vår offisielle avslutning på skolen for alle oss avgangselevene. Det føles helt surrealistisk. Spesielt fordi jeg ikke skjønner det, det går bare ikke opp for meg. Jeg skal ikke gå tilbake dit inn skoledørene med sekk på ryggen for å sitte i timene, høre på læreren og skravle med klassekameratene mine. En av mine favorittlærere holdt tale, og han sa: "Nå er navlestrengen kuttet på ordentlig. Det er nå dere går ut i den store verden og setter deres avtrykk." Jeg ble ganske rørt av det, og det traff meg virkelig. Det var så rart å sitte der i den store aulaen, jeg har så mange fantastiske minner derfra, og vite at nå er videregående skole slutt, nå er vi ferdige med 12 års skolegang. Jeg har sett frem til denne dagen så lenge, men nå når den endelig er her, kjennes det bare rart og tomt.
Da jeg gikk ut av 10. klasse på ungdomsskolen var det helt annerledes. Da forstod jeg det liksom så mye bedre, og det ble liksom automatisk trist og vemodig. Nå var det derimot mange som virkelig ikke skjønte at vi er ferdige på videregående, og stemningen ble litt deretter. Noen gråt, men mest av alt var det glade fjes å se. Da jeg gikk ut av 10. hadde jeg en veldig sterk følelse av at nå lå verden for mine føtter. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med en følelse av at jeg kunne mestre alt, det var bare opp til meg selv nå. Slik kjenner jeg det forsåvidt i dag også, men det er annerledes, mye sikkert fordi jeg er eldre og vet mer. Samtidig var det noe som virkelig sank inn i meg mens vi satt der, noe som rektor sa i sin tale. Hun siterte et dikt, omtrent noe sånt som dette: "Hvis du ser opp på himmelen og synes det er for få stjerner der, skal du finne en stige og klatre opp med noen stjerner selv." (Det ble selvfølgelig mer virkningsfullt når hun stod der og sa det helt riktig, men likevel.) Hun sa til oss at hun håpet og trodde at vi ville finne stiger og klatre opp med våre egne stjerner, så himmelen ville skinne enda klarere. Jeg ble så grepet av det og tenkte virkelig at det er nettopp det jeg vil her i livet. Jeg vil klatre opp der med mine egne stjerner, så de kan skinne for resten av verden.

Jeg tenkte på mine amerikanske venner og deres graduation seremonies. Det er selvsagt mer storslått enn våre her i Norge, men på mange måter er det også likt. Vi hadde noen musikalske innslag som var fine. Jeg synes likevel vi kunne hatt noen av de fine sangene som ofte brukes hos mine venner i USA, fordi mange har et bra budskap. En av dem jeg liker er denne, The Graduation Song, Dave Matthews Band:

(Videoen er selvfølgelig ikke viktig, der er sangen dere må fokusere på! :))

Jeg kommer tilbake med mer når jeg faktisk skjønner litt mer av hva som har skjedd.
Håper det er en fin kveld, -og heia Sverige i fotballs-EM!! :)